Årh er lei..

Jeg er så lei alt som har med smerte å gjøre. Et liv i pilleboksen er forferdelig. Snakka nettop med legevakten. Tok to paralgin for 1 time sia å lurte på om eg kunne ta en imovane 7,5 mg opp der igjen. Hu va nølende men sa det var ok. Er litt redd for og mikse sånn men når helsa er så jævlig at eg ikke klare nåen ting, ja da må man bare.
Slit med kraftige smerter, tror selv det er betennelse, i mellom skulderbladene og ned til midt på ryggen. Så går det frem til under brystene og verker som bare det. Kan ikke sitte, ligge, krype eller gå, gjør vondt uansett. Heldigvis he mannen sagt han ska ta ungene i mårra.. Så da håpe eg kroppen min holde seg sånn tålig i seng så eg kan sove lengre enn kl ti.
Neste uke ska eg inn å se om de vil operere prolapsen min. Håper de sier at de kan det og at sjansen for at jeg blir bra er stor. Men har mine tvil....
En utørkningsfase for prolaps tar ikke mer enn 1,5 år.. jeg har gått i 4,5 å den har ikke tørket ut... Men jeg regner med de sender meg hjem og sier jeg ikke er vond nok... Fortvilende men sånn er det bare.
Men med 3 diagnoser håper jeg å bli kvitt en sånn at jeg kan ta meg mer av de to andre og forhåpentligvis bli kvitt de og.
Bestemor var så oppløftende i dag, "ja hvis du bli frisk, e jo ikke garanti for det". Har tenkt på det mange ganger å må si det er en skremende tanke og gå som dette resten av livet.
Går til behandling en gang i uka, hu dama mente at 5-6 ganger så sko eg bli mjukna opp. Nå he eg gått tre å kjenne ingen bedring. Men skal gi ho 7 ganger så får vi se. Greit med masse utgifter som vi må betale fra ega lomma å sitt på trygdepenger wiii.
Akkurat nå har jeg så vondt å er så sint, trøtt å sliten at eg må bare få alt ut. Bli nok et himla sorr men men. Sikkert ikke så altfor mange som lese denne, å hvis nåen med ME eller FM leser de tror jeg de vil forstå hehe...

Men nå begynner sovetabletten min å virke å i fare for å skrive noe vrøvl i "påvirket" tilstand tror eg skal takke for meg....